NB! Hunteren er dessverre solgt til nye svenske eiere
og opereres av teamet "Acro Hunters"

Start Avonmotoren... pass på temperatur og trykk... alt i orden... rull hooden over... pass til surstoffmasken og hjelmremmen. Slik.
Gi tegn til at de skal fjerne bremseskoene. Jeg begynner og kjøre... nedover ringbanen... motoren arbeider fint... brems opp ved kanten av rullebanen.
Jeg ser hangarene en halv kilometers vei borte med en gruppe mennesker foran. Mange biler samler seg på begge sider av startstripen omtrent halvveis.
Det er en klar og vakker kveld... og rullebanen ser ut til å være lang nok i massevis. Forresten kan jeg ikke se enden på den fordi den ligger på andre siden av haugen der. Vel.
Så kaller vi på kontrolltårnet. "Hawker Baker til Boscombe kontroll. Klarering for avgang" Hawker Baker er mitt kallesignal.
"Hallo Baker, Boscombe her. Du er klarert avgang."
Jeg kjører til enden av rullebanen... tar en grundig kontroll til for sikkerhets skyld... intet i veien. Nå! (*)

Datoen er 21. juli 1951 og stedet er Boscombe Down, England.
Hawkers sjefsprøveflyver Neville Duke forbereder seg til den aller første lufteturen med
Hawker P1076, prototypen til flyet som senere skal bli kjent som Hawker Hunter.
Etter landing sa han det som alle prøveflyvere av nye flytyper må si,: "Supre saker"...
For mange i denne situasjonen må det ha vært noen hvite løgner inne i bildet, men i
dette tilfellet velger vi å tro Mr.Duke...
Hunteren har levd opp til ordtaket "If it looks right, it is right!",
og har ofte blitt kalt "The Spitfire of the jet age"..

Det er rett og slett en opplevelse og starte i Hunteren.
Du får et voldsomt inntrykk av farten, særlig fordi du sitter så langt fremme i nesen av flyet og ikke har annet enn den skuddsikre, klare glassveggen foran deg. Mens rullebanen farer stadig fortere bakover, blir jageren mere og mere levende. Den lystrer din minste bevegelse - bare du rører litt på en finger, så gjør den nøyaktig det du vil den skal gjøre.
Den stryker rett som en strek bortover den lange, brede, mørke startstripen som strekker seg av sted foran deg og ser ut som en autostrada. Når du har tilstrekkelig fart, fører du stikka langsomt tilbake, og bakken smelter vekk under deg.
Hunteren stiger hurtig, hurtigere enn noe annet fly jeg har vært oppe i. Det varer ikke lenge før du er i 30000 fot. Du begynner å føle deg i en egen verden, langt borte fra jorden.
Jeg synes denne følelsen alltid øker med høyden, og når jeg kommer opp i 40000 til 45000 får jeg en behagelig fornemmelse av ensomhet. Alt jordisk virker langt, langt borte. (*)

De fleste av oss kan drømme oss bort når vi leser om slike opplevelser,
mens andre lar en liten del av drømmen leke med tanken om at det kanskje er mulig å få oppleve dette i det 21. århundre.
Det er her WoN-formann Øyvind Ellingsen kommer inn i historien.
I 2005 kjøpte Øyvind Hawker Hunter F.58 (SE-DXM) av Avancerad Flygträning i Västerås.
SE-DXM er en Hunter Mk.58, ble bygget av Hawker Aircraft Limited, fløy første gang den 11. november 1959 og ble levert til det sveitsiske luftforsvaret den 18. desember 1959.
Flyet hadde logget 2684 flytimer og 1453 landinger da det ble tatt ut av tjeneste i Sveits.
Flyet vil ha base i Sverige og bli operert av Västgöta Veteranfly Forening på Såtenes.

(*)Neville Duke: Først gjennom lydmuren (Stabenfeldt forlag, 1954)