Enda en gang skal det bli mulig å se Sopwith Baby i luften over Norge.
Enda en gang skal en kunne høre summingen av en Clergetmotor.
Dette er målsettingen til en gruppe mennesker innen fly- og museumsmiljøet
i Norge, og arbeidet er godt i gang. Om økonomien tillater det, vil det
være en realitet i løpet av 2006 eller 2007. Prosjektet er unikt.
Flytypen kom til Norge i 1917, og i dag finnes det bare et eneste annet eksemplar igjen på verdensbasis. Dette flyet står på Fleet Air Arm Museum i Yeovilton noen mil sørvest for London, og det er ikke sannsynlig at det noen gang vil gjøres flydyktig. Det norske flyet bygges etter orginaltegninger. De ble reddet av oberst Johan Høver som var sjef for Marinens Flyvefabrik i Horten og i mange år oppbevart i Norsk Teknisk Museum i Oslo. Det er takket være disse at det er mulig å gjennomføre et så ambisiøst prosjekt. Bak prosjektet står Warbirds of Norway, Marinemuseet i Horten, veteraner fra Marinens Flyvåpen og mange privatpersoner og interesserte. Tanken er at flyet skal flys på oppvisninger i 5 år før det settes på museum.
Flykroppen er nokså komplett og vil bli montert på understellet høsten
2004. Bildet viser en prøvemontering. Bensintanken og førersetet er på
plass. Motorfestet er montert og hjulene er plassert under. Hjulakselen
er enda ikke kappet til. Foran ligger stag og til venstre en 130hk Clerget
motor i deler. Skroget er bygget i tettvokst amerikansk spruce (furu)
og skal kles med linduk. Listene holdes sammen av metallbeslag og skrog
og vinger stives av ved hjelp av pianotråd. Cockpit kles med kryssfiner.
Motordeksel og fremre del av skroget blir i aluminium, og halepartiet
blir konstruert av sveisede stålrør. Alt blir gjort for å få den så tett
opp til orginalen som mulig.
F-108 var en av 10 maskiner som ble levert til Norge fra England i 1917
og 1918. De kom til Bergen i kasser og ble montert ved Marinens Flyvebaatfabrik
i Horten. F-108 ble sendt fra England i andre pulje og fløy første gang
i april 1918. Alle maskinene fikk flottører, men det ble eksperimentert
både med hjul og ski på is. Etterhvert ble noen maskiner ødelagt, men
de ble erstattet med nye som ble bygget i Horten, slik at det til enhver
tid var 10 operative maskiner.
I 1919 var to maskiner stasjonert i Haugesund for å drive mineleting, men etter få år ble alle fordelt på flystasjonene i Horten, Kristiansand og på Flatøy ved Bergen. Maskinene ble også brukt i arktiske strøk og deltok for eksempel på Svalbard og i ettersøkningen etter Nobile og Amundsen i 1928.
F-108 totalhavarerte 8. november 1920 etter 42 timers flyging, men allerede 25. februar 1921 ble en ny F-108 prøvefløyet. Dette flyet gjorde tjeneste til 22. desember 1931 da de siste maskinene ble utrangert. Den siste flyturen med F-108 var 22. juli 1930. Den hadde da logget i overkant av 127 timer i luften. Knapt en måned senere, 18. august, fikk F-118 æren av å gjennomføre verdens aller siste tur med Sopwith Baby.
Dette ønsker vi nå å endre på!
Dersom du ønsker å støtte oss i dette arbeidet eller har deler, bilder eller annet som kan hjelpe oss, så send oss gjerne en mail:. Sopwith Baby